๐€๐ซ๐ญ๐ข๐ฌ๐ญ๐ž๐ซ ๐ค๐š๐ง ๐ฆ๐ข๐ฌ๐ญ๐ž ๐Ÿ๐Ÿ‘% ๐š๐ฏ ๐ฌ๐ข๐ง ๐ข๐ง๐ง๐ญ๐ž๐ค๐ญ ๐ญ๐š๐ค๐ค๐ž๐ญ ๐ฏรฆ๐ซ๐ž ๐€๐ˆ

En rapport fra australske APRA AMCOS, maler et bekymringsfullt bilde av fremtiden for musikkskapere nรฅr det gjelder inntektsmuligheter i en verden der kunstig intelligens (AI) stadig fรฅr stรธrre innflytelse. Ifรธlge undersรธkelsen risikerer musikkskapere รฅ miste 23 % av sine inntekter innen 2028, noe som kan utgjรธre betydelige รธkonomiske tap, spesielt i markeder som Australia og New Zealand. Men den anslรฅtte totalen pรฅ 3.68 milliarder kroner lรธper allerede fra 2024, ifรธlge undersรธkelsen.

Den nesten 150 sider lange rapporten hadde undersรธkt 4 274 medlemmer av APRA AMCOS; lรฅtskrivere, komponister og publishere for analysen. Nรฅr man tar hensyn til svarene, ekspertintervjuene og eksisterende data om inntektsfordeling, har forskerne kommet frem til skaden pรฅ 23 % er et “reellt potensiellt tall”.

Nรฅr man ser pรฅ musikkmarkedene i Australia og New Zealand, sรฅ vil denne prosentandelen markere et tap pรฅ ca. 1.61 milliarder kroner i 2028 alene.

Selv om prognosene i rapporten er skremmende hindrer ikke inntektsrisikoen musikere og artister fra รฅ bruke AI. 38 % av de spurte svarer at de bruker ยซkunstig intelligens i arbeidet med musikk og musikkskapningยป, og 8% sa at de fast og “alltid brukte kunstig intelligens.”

Ytterligere 27 % av de spurte sa at de blรฅnektet รฅ bruke AI til opp til nรฅ, mens 20 % prรธvde รฅ unngรฅ verktรธyene.

Det potensielle inntektstapet skyldes flere faktorer. AI-teknologi blir stadig mer avansert, noe som gjรธr det mulig รฅ automatisere mange aspekter av musikkskaping, inkludert lรฅtskriving, lydsyntese, og til og med vokalsyntese. Mens noen musikkskapere omfavner disse verktรธyene for รฅ forbedre og effektivisere deres arbeid, er det ogsรฅ en bekymring for at AI kan erstatte menneskelig kreativitet. 14 % av de spurte i undersรธkelsen har allerede rapportert at de har begynt รฅ bruke AI i stedet for sin egen kreative innsats.

Samtidig viser rapporten at det er en betydelig andel musikkskapere som aktivt bruker AI til positivt รฅ forbedre forskjellige aspekter av deres arbeid, som miksing, mastering og markedsfรธring pรฅ sosiale medier. 14 % av de spurte som hadde valgt รฅ la AI ta de kreative tรธylene, fortalte ca. 56 % at det meste av AI overtagelsen gjaldt รฅ lage tekster. Muligheten til รฅ komme opp med ting som man selv ikke kunne ha gjort, var grunn nummer to med 54 %, rett foran vokalsyntese (34 %) og lydsyntese (28 %), flg. rapporten. Dette indikerer at AI har et potensial for รฅ vรฆre et nyttig verktรธy, snarere enn en trussel, avhengig av hvordan det blir brukt.

Til tross for positive aspekter, er bekymringen utbredt. 82 % av de spurte uttrykte frykt for at AI-teknologiens utbredelse kan undergrave deres evne til รฅ livnรฆre seg som musikkskapere. Dette er en bekymring som blir stadig mer presserende ettersom AI-verktรธyene blir bedre og mer tilgjengelige.

Rapporten illustrerer ogsรฅ en pรฅgรฅende konflikt mellom teknologisk utvikling og kunstneriske rettigheter, med rettssaker pรฅgรฅende mot selskaper som har utviklet generative AI-modeller uten tillatelse til รฅ bruke beskyttet musikkmateriale i opplรฆringen av sine systemer.

Dette peker pรฅ et stรธrre behov for regulering og retningslinjer i bruken av AI i musikkindustrien for รฅ sikre at skaperne fortsatt kan fรฅ betalt for sitt arbeid i en teknologisk fremtid.

Foto: Pixabay

Facebook-kommentarer